Hund i varm bil.

Hver eneste sommer skjer det dyretragedier i form av innestengte dyr i bil. Da spesielt hunder.

Med gru husker jeg artikkelen fra i fjor om de som hadde vært innom og handlet på Ikea og latt sine tre boxere stå igjen i bilen.

Man kan jo bare tenke seg selv hvor fort varmt det blir i bilen om våren og sommeren. Selv om bilen står i skyggen når man går fra den, må man tenke på at sola forflytter seg. Kanskje treffer du på noen kjente, selv om du bare skal inn og handle litt?

Vindusgitter fra Trixie hjelper litt på luftstrømmen.

Sett deg inn i hundens situasjon, og sett deg inn i bilen, uten å lukke opp vinduene. Fort hett?
Sett deg inn i bilen mens den står i sola, med bare en liten glipe på vinduene; behagelig? Neppe.
Og her kan du se hvorfor:

Ute temp: 20° C Vær: blandet. Innetemperatur i bil: 47° C
Ute temp: 20° C Vær: sol. Innetemperatur i bil: 58° C
Ute temp: 23° C Vær: sol. Innetemperatur i bil: 62° C
Ute temp: 22° C Vær: sol. Innetemp etter en halv time: 85° C!

Dette er bare en grov skisse, eksakte temperaturer har bl. a. med type bil (stasjonsvogn/personbil), farge, hva slags hund, evt hvor mange hunder. Det er også individuelt for hvor lenge en hund kan klare seg i en varm bil uten å få heteslag, og om hunden har tilgang til vann etc. Ved studier på New Zealand har man beregnet at hunden kan få livstruende skader etter 20-50 minutter i en bil med en innertemperatur på 49 grader C. Variasjonen kommer av luftfuktighetenDet mange av oss vet, men allikevel altfor få, er at hunden regulerer kroppsvarme gjennom munnen når den peser. Man regner med at bare en ubetydelig del av varmereguleringen foregår gjennom svette. Derfor er det så enormt viktig med luftsirkulasjon under varme dager, ikke bare i bil.

Hundens indre normaltemperatur ligger på 37,8-39,3 grader C. Hudtemperaturen kan variere mye, og dette er en viktig mekanisme for at den indre kroppstemperaturen skal holdes konstant.

Tips: Sjekk din hunds temperatur flere ganger i hvilemodus og under trening,så vet du eksakt hva som er normaltemperaturen på akkurat din hund.

Heteslag defineres som en tilstand av akutt termoregulatorisk kollaps. Økt varmeproduksjon eller dårlig varmeavgivning kan lede til at hunden får økt kroppstemperatur (hypertermi). Hypertermi stimulerer bl. a. den indre varmeproduksjon, hvilket igjen leder til økt kroppstemperatur. Denne spiralen av stigende indre kroppstemperatur leder til en dårligere reguleringsmekanisme. Hundens rektaltemperatur stiger til 41-44 grader C. Ved 41 grader C er hunden i faresonen for at dens temperaturregulerende mekanismer skal slutte å fungere.

Ved heteslag er det meget viktig å begynne behandlingen ved å suksessivt kjøle ned dyret til normal kroppstemperatur, helst før den blir transportert til veterinær. Dette kan skje ved hjelp av en vannslange, f.eks. Vannet skal dog ikke være iskaldt.Uansett, jeg har gjennom min jobb på en dyreklinikk, og også ute på en parkeringsplass, opplevd å se hunder segneferdige av hete, bare etter noen minutters innestengning i varmen. Slike episoder kommer ofte av tankeløshet fra eierne sin side, men det er ikke lov å være tankeløs når det kommer til levende individer!

Dyrebeskyttelsen har kommet med en huskeliste med 3 råd for hva vi skal gjøre om man ser en hund innestengt i en bil. Her er den.

Så la oss håpe denne sommeren blir fri for slike tragedier, og la hunden din være hjemme på varme dager!Kilde: Sofie Lägerström, Hundhållning i bil

Les hele artikkelen her

Presentasjon av mine hunder.

Bildet er hentet fra Canis.

Navn: Mega. Rase: Briard. Kjønn: tispe .

MEGA var min første egne hund. Hun kom til oss som voksen, etter at vi hadde passet henne over lengre tid. Hun pleide å være hos oss i helger, ferier o. l.
En gang etter et lengre opphold hos oss, kjørte vi henne som vanlig tilbake til eieren. Utpå natta våknet vi av hundeklynk på utsiden av døra. Der stod hun og ville inn. Hun hadde rømt hjemmefra, og gått 1,5 mil tilbake til oss. Den veien hun tidligere bare hadde kjørt med bil...
Med tungt hjerte leverte vi henne hjem igjen. Jeg skjønte at den forrige eieren nok var glad i henne, men ikke hadde noe særlig tid til henne lenger.
Hun rømte til oss en gang til. Da foreslo jeg for eieren at vi kunne ta over ansvaret for henne. Hun hadde valgt oss. Og slik ble det.
Hun var en ekstrem stor personlighet. Hun var utrolig snill. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå når vi fikk barn, men det gikk utrolig bra. Hun passet på vognen og sengen. Og kom og hentet oss hvis vi ikke reagerte fort nok om barnet gråt.
Siden en briard har en utrolig pels, krevde det mange timers arbeide med å holde den i orden. Om sommeren, hvor vi ofte var på hytte i skogen med maaasse borrer og slikt, valgte jeg å klippe henne ned. Da nektet hun å gå ut på to dager! Jeg kjøpte meg maskin, og dro til stedets eminente hundefrisør, som frivillig lærte meg alle triksa hvordan en skulle håndtere maskin, pels og en någet uvillig hund.
Hun elsket å bade. Og hun skulle redde alle, så det nyttet ikke å bade sammen med henne. Men hun fikk på redningsvest og hoppet uti fra båt, strand og brygge så fort vi ga tillatelse til det. Ved en anledning snek hun seg til et aldri så lite bad i naboens swimmingpool, men tenkte ikke på at den var flisbelagt og at hun ikke klarte å gå i trappene...
Et par hus bortenfor bodde en eldre dame. Hun spurte meg forsiktig en dag om jeg aldri foret hunden min. Joda, svarte jeg, hun får det hun skal ha, hun. Da fortalte den gamle at hunden av og til var ute på tunet når den gamle gikk tur forbi, og at hun aldri hadde sett en hund med et slikt bedende og sultent blikk, så hun hadde begynt å ta med seg litt småtteri, som kjøttboller, oksekjøtt og poteter når hun kom forbi. Der fikk jeg svaret på hva hun alltid fant ute og spiste når hun trodde seg usett. Jeg måtte være streng med naboen min og si at hvis hun absolutt ville ha med noe, kunne hun komme med det som "lørdagskos", men det måtte godkjennes av oss først, slik at jeg hadde litt kontrol på hva hun fikk i seg.
Mega var ellers med på alle ferier og turer, i hytte som i telt. Jeg var på den tiden en meget aktiv speiderleder, og hadde i tillegg hest, så hun storkoste seg når hun fikk være med på lange turer "på vidda".
Da Mega var nesten 14(!) ble hun syk. Jeg valgt å la henne slippe, og bestilte dyrlegen hjem til meg selv. Det ble en usigelig trist, men fin avskjed.