Presentasjon av mine hunder.

Bildet er hentet fra Canis.

Navn: Mega. Rase: Briard. Kjønn: tispe .

MEGA var min første egne hund. Hun kom til oss som voksen, etter at vi hadde passet henne over lengre tid. Hun pleide å være hos oss i helger, ferier o. l.
En gang etter et lengre opphold hos oss, kjørte vi henne som vanlig tilbake til eieren. Utpå natta våknet vi av hundeklynk på utsiden av døra. Der stod hun og ville inn. Hun hadde rømt hjemmefra, og gått 1,5 mil tilbake til oss. Den veien hun tidligere bare hadde kjørt med bil...
Med tungt hjerte leverte vi henne hjem igjen. Jeg skjønte at den forrige eieren nok var glad i henne, men ikke hadde noe særlig tid til henne lenger.
Hun rømte til oss en gang til. Da foreslo jeg for eieren at vi kunne ta over ansvaret for henne. Hun hadde valgt oss. Og slik ble det.
Hun var en ekstrem stor personlighet. Hun var utrolig snill. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå når vi fikk barn, men det gikk utrolig bra. Hun passet på vognen og sengen. Og kom og hentet oss hvis vi ikke reagerte fort nok om barnet gråt.
Siden en briard har en utrolig pels, krevde det mange timers arbeide med å holde den i orden. Om sommeren, hvor vi ofte var på hytte i skogen med maaasse borrer og slikt, valgte jeg å klippe henne ned. Da nektet hun å gå ut på to dager! Jeg kjøpte meg maskin, og dro til stedets eminente hundefrisør, som frivillig lærte meg alle triksa hvordan en skulle håndtere maskin, pels og en någet uvillig hund.
Hun elsket å bade. Og hun skulle redde alle, så det nyttet ikke å bade sammen med henne. Men hun fikk på redningsvest og hoppet uti fra båt, strand og brygge så fort vi ga tillatelse til det. Ved en anledning snek hun seg til et aldri så lite bad i naboens swimmingpool, men tenkte ikke på at den var flisbelagt og at hun ikke klarte å gå i trappene...
Et par hus bortenfor bodde en eldre dame. Hun spurte meg forsiktig en dag om jeg aldri foret hunden min. Joda, svarte jeg, hun får det hun skal ha, hun. Da fortalte den gamle at hunden av og til var ute på tunet når den gamle gikk tur forbi, og at hun aldri hadde sett en hund med et slikt bedende og sultent blikk, så hun hadde begynt å ta med seg litt småtteri, som kjøttboller, oksekjøtt og poteter når hun kom forbi. Der fikk jeg svaret på hva hun alltid fant ute og spiste når hun trodde seg usett. Jeg måtte være streng med naboen min og si at hvis hun absolutt ville ha med noe, kunne hun komme med det som "lørdagskos", men det måtte godkjennes av oss først, slik at jeg hadde litt kontrol på hva hun fikk i seg.
Mega var ellers med på alle ferier og turer, i hytte som i telt. Jeg var på den tiden en meget aktiv speiderleder, og hadde i tillegg hest, så hun storkoste seg når hun fikk være med på lange turer "på vidda".
Da Mega var nesten 14(!) ble hun syk. Jeg valgt å la henne slippe, og bestilte dyrlegen hjem til meg selv. Det ble en usigelig trist, men fin avskjed.